I dag feires jula til minne om Jesu fødsel 25. desember i året 0. Begge datoene er trolig feil i forhold til virkeligheta. Ingen kan med sikkerhet fastslå når Jesus ble født, men flere forskere og historikere peker på juni i året 2 fvt. som det mest sannsynlige fødselstidspunktet. Dette fordi det stemmer med en astronomisk hendelse som skjedde da: Saturn og Jupiter lyste sammen, slik at de kunne ses på som en uvanlig stor stjerne her på Jorda. Dette var Betlehemsstjerna som er nevnt i Bibelen. Les mer om dette (på engelsk) her.

Når Den katolske kirka bestemte at Jesu fødsel skulle være 25. desember i år 0, var det flere gode grunner til det. I valget av året har de trolig forsøkt å være mest mulig sannferdige og rettferdige mot bibelhistoria, men uten å ha annet enn vage kjennetegn på fødselsåret, gjennom Bibelen. En hadde ikke nøyaktig karbondatering på den tida. Datoen, derimot har nok vært mer gjenstand for taktiske hensyn Kirka måtte ta for å tekkes de verdslige tradisjonene og for å unngå svekket tillit mellom folk og kirke. I ovennevnte artikkel vises det til at på 25. desember var det allerede en feiring av guden Saturn på denne datoen. Denne datoen faller også sammen med vintersolhverv, som også ble feira mange steder i det romerske riket. Det var ikke før i ca. år 380 at keiser Konstantin gjorde kristendommen til en monopolistisk religion for riket. Før den tid måtte Den katolske kirka derfor konkurrere med andre religioner, og det betydde at de også måtte tas hensyn til..

Her i Norge var kristning av landet en langsom prosess som pågikk gradvis fra ca. år 800 til Magnus lagabøters landslov i 1274. Mange vil si at året for slaget på Stiklestad, 1030 er året da kristendommen ble religion for hele Norge. Grunnlaget hadde blitt lagt på Moster i 1024, og slaget i 1030 fullendte Olavs kristning av landet. Vel, for Norge sør for Nordland stemmer det nok bra, men i nordlige deler av landet hadde ikke kristendommen blitt offisiell, med monopol ennå. Dessuten hadde ikke kristendommen status som en lovfesta religion for hele landet før landsloven kom i 1274.

Det teoretiske grunnlaget for kirkeretten i 1274 ble lagt ved møtet i Moster i 1024. Det har vært da jula og tradisjonene omkring den måtte vært lagt. Vintersolhverv hadde høg status som en hedensk skikk, og det var naturlig for Kirka å tilpasse seg den tradisjonen. Det er fire dager forskjell mellom datoene for jul og vintersolhverv, men det har liten betydning rent praktisk. Den katolske kirka var styrt fra Roma, og noen annen dato enn 25. desember kom nok ikke på tale.

Noe vi tenker lite på i dag, men som vi burde tenke på er et at helt fram til nyere, moderne tid var julefeiringa først av alt blodig alvor, og kos og hygge kom i andre rekke. For det første skulle tradisjonen hedre både Guds sønn og de religiøse og verdslige maktene. For det andre var det sterke sosiale og ernæringsmessige hensyn bak julefeiringa (som det var med den hedenske feiringa av vintersolhverv). Gjennom felles tilstelninger fikk fattige og arbeidsfolk ekstra mat i ei tid på året der folk ble fysisk svekka av mørketida. For det tredje var tilgivelse og barmhjertighet viktigere teologiske verdier enn datoer. I stadig økende grad etter jula ble kristen i landet vårt, ble den også tida for tilgivelse av synder og barmhjertighet overfor svake, kriminelle og syke.

Juleskikker vi har i dag, med private feiringer, god mat og dyre julegaver er svært moderne. De er også et resultat av en materiell overflod som vi ikke har hatt før de siste tiåra. Det er all grunn til å minnes og tenke på de opprinnelige grunnene til jula, for materiell overflod alene gjør mennesker fattige i vår ånd. Det beste for oss mennesker antas, filosofisk sett, å være å ha det en trenger materielt og ellers være rik i ånda. Ikke bare å ha tid sammen, men også kunne sette pris på hverandre på en ekte måte er bra.

Vi er tilbake 3. januar i 2025.

God jul og godt nytt år!