Stortinget ha nylig doblet støtta til Ukraina, og det har vært mye debatt rundt størrelsen på støtten Norge skal gi for å hjelpe Ukraina i krigen mot Russland. I den forbindelse har Stortinget vært klokt nok til å føre et balanseprinsipp (være på samme nivå som andre givere) og holder seg innafor handlingsregelen. Det som ikke er fullt så klokt er å bruke mer av oljefondet uten å spare inn på noe annet. Vi mener også at Forsvaret hjemme må bedres sterkt, og at det behovet må veies mer mot behovet for økt støtte til Ukraina.

Vi skal ikke skrive om internasjonal politikk, men saken om støtte til Ukraina berører norsk økonomi og vårt eget forsvar i stor grad. Da er det viktig å ha en mening om dette. Vi er enige i at Norge må ikke bli ei lommebok eller sosialkontor for Europa. Her kommer balanseprinsippet inn. Dersom Norge gir vesentlig mer i støtte til Ukraina enn andre land, vil andre land i Europa lene seg tilbake i lenestolen og gi mindre. Det må være balanse, slik at alle land i Europeisk NATO blir forpliktet til å gi noenlunde det samme i forhold til det de kan makte. Bra, Trygve!

Så, var det argumentet om at Norge burde gitt mye mer enn andre land fordi vi har tjent på økte gasspriser grunnet krigen i Ukraina. Denne debatten har vært fullstendig perspektivløs. Vi illustrerer det men statistisk oversikt fra Norsk Petroleum som viser norske eksportinntekter fra olje og gass fra 1971 fram til i dag. Inntektene fra gass er i rødt. Like etter at krigen starta, i 2022 hadde vi rekordhøge inntekter på gasseksport, med hele 1574 milliarder. Av dette er overskuddet anslått til ca. 1200 mrd. kr. av eksperter på området. Dette betyr ikke at dette er en statlig inntekt som kan brukes på Ukraina fordi vi har tjent ekstra på krigen i en liten periode. Kriger og konflikter påvirker olje- og gasspriser, og det har noen ganger (som i 2022 og til dels i 2023) gitt oss mer penger og noen ganger mindre penger. I perioden 1986-1990 for eksempel var oljeprisen ekstra låg, og staten fikk svært lite inntekter inn. Dette skjedde i forbindelse med at OPEC og USA presset prisen ned for å presse Sovjetunionen økonomisk. Vi som husker tilbake fra den perioden kan fortelle om magre tider og innstramninger i flere sosiale ytelser. Overskuddet fra perioder som er ekstra gode går derfor med til å balansere for dårlige perioder. Det riktige er derfor å se på gjennomsnittet over 30 år eller mer, slik investorer i næringa gjør.

På tross av at støtta til Ukraina nå mer enn fordobles og økes med 50 milliarder kroner, er det innafor den såkalte handlingsregelen for uttak fra oljefondet. Det er bra og noe annet ville vært fullstendig uforsvarlig. Oljefondets formelle navn er Statens pensjonsfond utland, og er nå på 19, 3 billioner kroner. Som navnet og hensikten ved fondet er, skal det i hovedsak dekke framtidige pensjonsforpliktelser, og derfor er handlingsregelen viktig for å begrense politikernes trang til økt pengebruk nå. Framtidige generasjoner eier faktisk det meste av fondet. Det er bra, for inntektene fra olje og gass vil gå gradvis nedover de neste tiåra.

Der vi slett ikke er fornøyd med Stortingsflertallet er å øke pengebruken så ukritisk og så mye uten å kunne kutte i noe annet. Regjeringa har forslått 19 milliarder mer til Forsvaret (hjemme) i år. Det kan bli mer om den amerikanske presidenten gjør alvor av sine trusler om å redusere eller fjerne deres støtte til Ukraina, men det er ennå noe som er i spill. Uansett må det norske Forsvaret bedres, og særlig Marinen og Hæren må få sterk økning i kapasitet. Dette tas naturlig nok over tid, og i langtidsplanen for Forsvaret legger opp til at Forsvaret får 611 milliarder kroner mer de neste 12 åra. Dette er et stort løft, og politikerne burde også blitt flinkere til å spare inn på andre områder. Vi skal beholde vår velferd, men det er mye å hente på å effektivisere offentlig sektor, privatisere og i å redusere byråkratiet. Ved å legge ned fylkeskommunen for eksempel kan det spares inn så mye som 2 mrd. kr, og enda mer kan hentes inn på sammenslåing av kommuner. Her er vi enige med Nettavisen, for en gangs skyld. Gevinsten ved sammenslåing av kommuner med tvang (sikkert ikke hyggelig, men sikkerhet er viktigere) er av forskere SSB anslått til ca. 4 milliarder kroner. Da reduseres antallet kommuner fra 454 (2002) til 90. Vi viser her til en artikkel i Utdanningsnytt. Det er også generelt viktig at politikerne ikke venner seg til å øke pengebruken mye uten at det kuttes på noe annet. Det har med økonomisk ansvarlighet og kontroll av inflasjon og rente å gjøre. Både Frp og Senterpartiet har for eksempel foreslått kutt i statlig støtte til klimatiltak. Dette er kjente toner fra Frp, og det er bra at Senterpartiet også innser nå at mange av klimatiltakene med statlig støtte har vært lite effektive og hatt liten eller ingen virkning på verdens klima.

Norge er en del av både Europa og resten av verden, og det vil vi fortsette med. Vi har god tradisjon for å løse de store utfordringene i verden i samarbeid med andre. Men, det betyr ikke at vi skal fravike sunne prinsipper for politisk og økonomisk ansvarlighet. Tvert i mot er det ekstra viktig at vi holder hodene kalde og tenker prinsipielt og langsiktig i skiftende tider. Sp og Frp har skjønt det, og nå bør andre parti komme etter..