Høyre vil kutte nesten hele formuesskatten, mens Frp vil kutte den helt. Spørsmålet er i høg grad økonomisk Det koster penger, og de rikeste vil få mest i skattelettelser. Men, ser vi på potensialet for kutt i offentlig sektor, blir bildet mye lysere. Staten har eset ut under Støres styre, og det er fint mulig å kutte i offentlige utgifter og samtidig ha nok penger til både avskaffing av formuesskatten og til styrking av Forsvaret..

Høyre foreslår å kutte i formuesskatten som rammer arbeidende kapital i bedrifter, men ikke i den delen som beskatter bankinnskudd og eiendom. Det vil koste 21 mrd. kroner ifølge Nettavisen. Frp er uenige med Høyre og mener det er mulig å kutte ut hele formuesskatten. Det vil koste 34 mrd. kroner ihht. til samme artikkel (tallene fås også hos SSB). Dette virker umiddelbart som en betydelig sum, og det i ei tid hvor det må brukes betydelig mer på Forsvaret for hvert år som går.

Vi mener likevel det er fint mulig å gjøre som Frp ønsker og avskaffe hele formuesskatten og likevel ha nok penger til Forsvaret og uten å kutte i folks grunnleggende velferd. Årsaken er den enorme bruken på statlige subsidier til grønne klimatiltak, som beløper seg til flere tiltalls milliarder uten å ha noen dokumentert effekt på klimautslipp/temperatur. Her skal det bemerkes at vi sterkt betviler teorien om at utslipp av co2 påvirker temperaturene i det hele tatt. Men, selv om en tror på den teorien har ikke statens grønne subsidier til klimatiltak noen som helst dokumentert effekt. Noen av dem, som feks. Langskip kan få en ørliten mikroskopisk effekt på lang sikt, men det er ikke dokumentert. Det er dagdrømming..

Civitia, en tankesmie som ligger Høyre nært (men, som nok ligger klart innen den klassiske næringsliberale fløyen) har sett på de statlige, grønne subsidiene og på potensialet for kutt. De har også sett på andre områder det kan kuttes uten at den grunnleggende velferden til folk rammes, så som lønn til sykefravær. Vi tar med i tillegg potensialet for innsparelser ved kutt i byråkrati (beskrevet i en tidligere artikkel her). I artikkelen “Slik kan de borgerlige kutte i offentlige utgifter” har de beregnet den statlige støtten til grønne klimasubsidier til hele 124 milliarder kroner. Da er støtte til alle betydelige, grønne klimatiltak både ovenfor næringslivet og private aktører tatt med, og det er til dels beløp som fordeles og brukes over flere år. Beløpet som nevnt, kan synes å være svært høgt, men i realiteten er det mye høgere. Dette fordi ikke alle mindre tiltak er medregnet og fordi noen er vanskelige å beregne. Når, Equinor f.eks. investerer i havvind i USA er det vanskelig å si hvor mye som er butikk i en bedrift der staten eier 2/3 og hvor mye som er klimastøtte til verden (vi har jo ikke en egen atmosfære). I tillegg mener Civita at vi kunne spare 36,5 mrd. kroner ved å foreta et markert kutt i sykelønssordningen. Vi mener det er vel optimistisk å kutte så mye som ca. 50 % i sykefraværet (ifølge BI/ ssb.no er samfunnskostnaden med sykefravær ca. 70 mrd. kr. årlig) og kutter derfor dette anslaget til 10 mrd. kroner årlig, og det er realistisk dersom en f.eks. innfører 3 karensdager kombinert med bedre tilretteleggeing for delvis sykefravær på arbeidsplassen. Vi har i en tidligere artikkel beregnet innsparing ved avskaffing av fylkeskommunen og sammenslåing av kommunene til ca. 7 mrd. kroner. Vi beregner videre en moderat innsparing ved å automatisere (særlig ved hjelp av KI) det sentrale statsbyråkratiet med 3 mrd. kroner årlig. Dette er trolig et svært beskjedent anslag, da bruken av KI er i begynnerfasen i Norge.

Summerer vi alt dette har vi 124 milliarder fordelt over flere år og 20 milliarder årlig i potensielle kutt. Da gjenstår bare å dele opp den første potten per år (vi kan jo ikke sammenlikne epler og pærer). Det største projektet, Langskip med støtte på 22 mrd. kr ser ut til å ha et tiårs perspektiv ifølge e24. Vi regner med samme tidsperspektiv for andre større prosjekt innen hydrogen og havvind (de to feltene henger faglig sammen), da det ikke er praktisk mulig å realisere større byggeprosjekt på feltet på kortere tid. De ovennevnte summene til støtte til tiltak i privat sektor (der elbiler utgjør det meste med 40 mrd kr. årlig) er allerede brutt ned til årlige beløp. Da kommer vi fram til en samlet statlig støtte til grønne klimaprosjekt på 8,4 mrd. kr årlig til industrielle prosjekt og 40 mrd. kr til elbiler. Vi kan trygt avrunde første post oppover til 9 mrd. kroner fordi flere mindre støttetiltak til private aktører ikke er tatt med, og vi får ca. 49 mrd. kroner å årlig statstøtte til grønne klimaprosjekt. Deretter plusser vi på 20 mrd. kr. i innsparte utgifter til byråkrati og sykefravær. Vi tar med en milliard ekstra innsparing ved hjelp av ostehøvelen (litt her og litt der) som er ekstremt bekjedent, og får den pene summen på 70 milliarder årlig staten kan spare inn i kutt uten å ramme grunnleggende velferd og likevel ha råd til å øke utgiftene til Forsvaret. Som tidligere nevnt er det beregnet ca. 7 mrd kroner i årlige økte bevilgninger til Forsvaret, men Natos nye mål om bruk av 5 % av BNP til forsvarsrelaterte tiltak kan øke den summen til det i verste fall 12 mrd. kroner (en ca. økning på 70 %). Da har vi likevel 58 milliarder kroner vi kan bruke til skattelettelser og andre næringsfremmende tiltak. Etter å ha avskaffet formuesskatten helt, har vi 24 milliarder kroner igjen. Disse kan brukes til f.eks. forskning og utvikling, bedret studiestøtte og noe overføring til samferdsel (bedre veier er bra for næringslivet).

Alt er mulig når en prioriterer bevisst innen politikken. Selv Frps skattepolitikk er da fullt ut håndterbar, og vi kan fremme en mye mer aktiv næringspolitikk med økte investeringer i Norge dersom vi virkelig ønsker det. Det bør en kommende borgerlig regjering absolutt gjøre..