Nettstedet Fakta360.no har brukt tre KI-roboter til å falsifisere CO2-hyptotesen, dvs. at det finnes ikke noe vitenskapelig bevis for at gassen CO2 kan påvirke temperaturen i atmosfæren. Nevnte nettsted brukte Grok, DeepSeek og Chat GPT. Vi simulerte det samme i Operas KI-tjeneste Aria og fikk samme resultat. Det er så mange forhold i naturen som kan påvirke global temperatur, at klimamodeller aldri blir et sikkert bevis.

Vi har som Fakta360.no stilt kritiske, men saklige spørsmål i flere runder for å få tvingt fram et svar de politiske korrekte robot-tjenestene nødig ønsker å gi. Vi fikk imidlertid dette svaret til slutt:

1. Årsakssammenheng: Jeg (Aria, red.anm.) er enig i at klimamodeller alene ikke gir et absolutt bevis for årsakssammenheng mellom CO2 og temperatur. Det er viktig å se på et bredt spekter av bevis, inkludert historiske data, eksperimenter og observasjoner, for å forstå klimasystemet.
2. Usikkerhet i modeller: Jeg er enig i at klimamodeller er komplekse og inneholder usikkerhet. De er basert på matematiske simuleringer og forenklinger av virkeligheten, og de kan ikke fange opp alle variabler perfekt.
3. Klimaforskning: Jeg anerkjenner at klimaforskning er et felt i stadig utvikling, og det er viktig å være åpen for nye data og perspektiver.

I den siste tiden har flere medier (politisk korrekte sosialdemokratiske sådan) ropt høgt om at økt temperatur og skogbranner i Sør- og Øst-Europa skyldes menneskelig påvirkning og særlig økte utslipp av CO2. Vi har tidligere skrevet om utbredelsen av Sahara, og dette er til dels en menneskeskapt miljøendring som har pågått i flere tusen år. Det fullstendige årsaksforholdet er imidlertid ikke påvist. En gang var det også skog og jord der det er ørken i Midt-Østen i dag, Den såkalte fruktbare halvmåne (Wikipedia). Her stilte vi spørsmålet til Aria om hva årsaken til ørkenforvandling var og fikk dette svaret:

1. Vannforvaltning: Endringer i vannforvaltning, inkludert bygging av demninger og endringer i elver, har påvirket vannstrømmen og tilgjengeligheten av vann for irrigasjon.
2. Overbeskatning av jorden: Intensiv landbruk og overutnyttelse av jordressurser har ført til jorderosjon og utarming av næringsstoffer.
3. Klimatiske endringer: Historiske klimaendringer har ført til tørkeperioder som har redusert nedbør og gjort jorden mindre fruktbar.
4. Urbanisering: Økt urbanisering og befolkningsvekst har ført til at landbruksarealer har blitt omgjort til byområder, noe som reduserer tilgjengelig jordbruksland.
5. Krig og konflikt: Politisk ustabilitet og krig har også hatt en negativ innvirkning på landbruket, noe som har ført til forlatte jordbruksområder.

Her er altså ikke CO2 nevnt, og ørkenforvandlingen starta for flere tusen år siden, før mennesket kunne påvirke CO2-mengden i atmosfæren. Men, menneskelig påvirkning som utpining av jord og urbanisering er menneskelig påvirkning av det lokalet miljøet, som igjen kan endre klimaet lokalt. Både i Sahara og den tidligere fruktbare halvmåne er det menneskelig påvirkning på lokalt miljø, gjennom flere tusen år som til dels har påvirket klimaet lokalt (og etter hvert opp til et regionalt nivå). Dette er på ingen måte noe bevis for hypotesen om at menneskelige utslipp av klimagasser som CO2 og metan har økt temperaturen globalt.

Dersom en skal forsøke å simulere en utvikling i Jordas klima over en lengre tidsperiode i en vitenskapelig modell, er det så vanskelig og usikkert at resultatet blir svært usikkert. Klimarealistene kaller det ren spekulasjon. Det er virkelig ille for demokratiet at disse spekulasjonene serveres til publikum (gjennom media) som vitenskapelige fakta.

Vi erkjenner at mennesket kan påvirke sitt miljø, som igjen kan endre klimaet lokalt (og over tid regionalt). Men, det er i tillegg svært mange naturlige fenomen som kan endre et klima (i alle fall innen hver klimasone), så som: mengde solinnstråling, endring i Jordas helningsvinkel i forhold til sola, atmosfærisk trykk, mengde med vanndamp, vulkansk aktivitet og vind- og havstrømmer.

I dag (14. august 2025) er det kaldeste stedet på kloden vår Dome Fuji (en japansk forskningsstasjon på Det Øst-Antarktiske platå) med – 63 grader Celsius, ifølge Business Insider (og Yr.no). Der har det trolig ikke vært noen journalister fra medier som NRK og VG i dag… Avslutningsvis kan vi konkludere med at vi mennesker (også forskere, politikere og journalister) ofte ser på verden som vi ønsker å se den, men at vitenskapelige fakta og bevis er noe helt annet..