Å bruke geopolitiske utfordringer i verden som et argument for norsk EU-medlemskap er som å be om beskyttelse fra en skurk. EU er i stor grad den onde krafta bak mange av de utfordringene som Europa har i dag, og da kan ikke unionen samtidig være en redning. Nei til EU belyser dette godt. Vi skal også skissere hva som venter oss dersom ja-sida fortsetter sin usaklige propaganda for medlemskap.

Vi kan i hovedsak slutte oss til Nei til EUs artikkel “EU skaper ingen trygghet i en urolig tid.”. Nei-sida favner vidt, som den gjorde i 1994. Vi kan dy oss for språkbruken omkring storkapital og stempling av nasjonalkonservative i andre land som “ytre høyre”. Men, konklusjonene blir de samme. EU er en mislykket union som selv har forårsaket de fleste av utfordringene Europa har nå.

Det er to forhold som særlig er en fiasko og der EU har mislyktes: krigen i Ukraina og kombinasjonen av klimapolitikk og industridød. Om det første, framgår det av linkete artikkel hva som er poenget. Om det siste vises det i artikkelen bare til sosial uro og at de såkalte “ytre høyre”-partia drar fordeler av det. En mislykket klimapolitikk har knekt energiforsyning og stabile energipriser. Det har gitt økt arbeidsledighet og økt fattigdom. Nasjonalkonservative parti har naturlig nok dratt nytte av det fordi de lanserer alternative løsninger som folk får tillit til.

I debatten i 1994 ble EU nevnt som et symbol på Dyret i Bibelens åpenbaring (joh. åp). Dyret er et symbol for djevelen. Et annet symbol for den onde selv er “den store skjøgen”. Begge deler refererer til Johannes åpenbaring, kap. 17. Diskusjonen om Dyret startet opprinnelig i debatten om medlemskap i 1972, og den gangen var antallet medlemsland i EU det samme som som summen av Dyrets hoder og horn. Det er naturligvis ikke det som var poenget med sammenlikninga, men den gangen var ja-mediene like vridende i sin omtale av EU (-debatten) som i dag.

Poenget med Joh. åp, 17 er to ting: mange store riker har gjennom historien vært mektige, men alle har gått under. Det andre poenget er at årsakene til at alle riker eller imperiers fall er at de har blitt forført av djevelens krefter. Mer jordnært og konkret peker dette på at de politiske lederne har gitt etter for krefter som grådighet, forfengelighet, materiell luksus og korrupsjon. Disse kreftene har så svekket rikene slik at lederne har forårsaket sine egne underganger. Med å heve oss over den konkrete ordbruken, ser vi at dette stemmer. EU er en kjempe som vakler, og årsakene står de mest for sjøl.

Ja-sida vet at vi ikke får en saklig og redelig debatt omkring norsk EU-medlemskap dersom det for alvor legges opp til det. I 1994 var debatten preget av polarisering, personkritikk, splittelser, hersketeknikker, mye kapital og grupper og samfunn som ble splittet. Det vil neppe gå særlig bedre i dag, da internett var i sin barndom på den tida. Sosiale medier på nett fantes omtrent ikke, og papiraviser og TV var ennå de dominerende nyhetsplattformene. Det trengs derfor ikke særlig livlig fantasi til for å se at en ny debatt om norsk EU-medlemskap vil bli langt tøffere og styggere enn den var i 1994.

Det er ut i fra dette ikke ønskelig med en ny debatt omkring norsk medlemskap i EU. Men, kommer den for alvor, står tusenvis av verbale skyttergraver klare over hele landet..

Jaså, du leser dette uten å abonnere eller donere? Vel, da har du sjansen til å bedre dine sjanser til å komme inn i Himmelriket (og i Guds rike når Jesus kommer tilbake til Jorda) ved å abonnere eller donere via VIPPS. Se egen meny for dette. De som vil fortsette å snylte kan lese om “den evige, fortærende ild” her.