Ei natt så mørk med stjerner små,
der kulda får alt til å stå,
frostrøyken stig,
i måneskinn ligg,
og alt er stille, kvitt og blå.

I vinterens kalde, kvite land,
der frosten grip med iskald hand,
snøen ligg tett,
det biter rett,
og vinden syng sin kalde band.

Snøkorna dryssar så kvite
og vi har varme så lite,
etter kaffien fyrast peisen så grå,
og roa kan oss atter nå.