Antiabortorganisasjonen Pro-Life har vært registrert i Norge siden 2019, med sete i Kristiansand (Purehelp.no). Ifølge dem selv er de en ny og bred mobilisering mot abort, med ny kunnskap, sanne ord og mot til å forsvare morsrollen, babyen, livet og menneskets verdi. De har et pro-life standpunkt prinsipielt mot abort, og for fosterets menneskeverd, livsrett og rettsvern. 

Pro-Life Norge har en moderne webside med oversiktlig og god funksjonalitet, Pro-Life.no. Øverst (pop-up) har de en tematisk presentasjonsvideo, som anbefales. Deretter kommer tre klikkebokser med tall. De er iøyenfallende og får (den ekte engasjerte) leseren til å tenke. La oss gjøre det, boks for boks..

I den første boksen har vi tallet for antall aborter siden abortloven ble innført i 1978. Først må det sies at det ikke er ideelt å bruke ordet “abort”, som tilslører det det er: drap på et ufødt barn. Men, vi klandrer ikke Pro-Life for det siden meningen er god. Tallet er 600 000. I løpet av 48 år siden kvinner fikk lov til fritt å ta livet av sine ufødte barn, har det skjedd 600 000 ganger. Det er 600 000 drap på ufødte og forsvarsløse barn. De aller svakeste er drept av sin egen mor. Det er mildt sagt ikke mye å feire. Det er nitrist, og det er ondskap satt i system.. Vi skal ikke her dømme den enkelte, men kritisere et system som hjelper kvinner som ønsker å bli mordere. De som er i tvil, skal presses av systemet til å bli morderiske..

Den andre boksen viser tallet 12 000. Det er antallet aborter i Norge hvert år. 12 000 ufødte barn myrdes brutalt hvert eneste år. Det burde fornuftsmessig sett fått toppoppslag i de store mediene, og politikerne burde fattet krisetiltak mot denne drapsbølgen. Når det ikke skjer er det fordi dette temaet henger nært sammen med en hellig gral i det sosialistiske Norge: likestilling. Likestilling er en verdi som settes over verdien av liv. I et kristent og rent humant perspektiv er det grusomt, men dette er et system der materielle verdier settes over menneskeverdet. Kvinnen er dehumanisert, og hun manipuleres og til dels presses økonomisk til å tro at abort er uskyldig og et helt uproblematisk virkemiddel. Penger og karriere er viktigere enn hennes eget ufødte barn..

Den tredje boksen viser antallet aborter på verdensbasis årlig: 45 millioner. Hvert år drepes nesten like mange ufødte barn som antallet døde i andre verdenskrig. Også det er et enormt tall som burde fått store oppslag verden over. Tvert i mot anbefaler FN land til å innføre fri abort, og det anses som en menneskerettighet. Staten i hvert land skal hjelpe voksne kvinner til å drepe forsvarsløse ufødte barn i deres livmor. Dette er filofisk sett et dehumaniserende og antihumanistisk system som likner på menneskesyn i ideologier som nazisme og kommunisme. Barnet blir et objekt som kan ofres for å fremme materielle formål..

Deretter følger to bokser med eksempler på negative politiske konsekvenser abort får, både lokalt og globalt. Den største er synkende fødselstall, noe som truer arbeidsstyrken i mange land. Vi skal imidlertid hoppe over til den første tematiske boksen på påfølgende nivå, “Pro-Life Forskning”. Her får vi listet opp hvordan teknikk og vitenskap gjør det mulig å få bedre kunnskap om det ufødte livet enn før, men at denne ikke tilbys kvinner på en god måte. Kvinner skal ikke få et godt beslutningsgrunnlag, men manipuleres til å bli mordere. Ondskap er satt i system..

Vi tar med noen av eksemplene til slutt (direkte sitert uner deloverskriften “Kvinner mangler kunnskap om abort.”:

“Forskning viser at kvinner ikke har tilstrekkelig informasjon når de tar beslutningen om abort

En norsk undersøkelse fra 2024 viser at to av fem kvinner i Norge ikke får den oppfølgingen de trenger i forkant av en abort

Medisinske fremskritt, ny teknologi og innføring av selvbestemt abort i vestlige land, har resultert i hundrevis av undersøkelser internasjonalt. Det store forskningsmaterialet og den nye kunnskapen er lite kjent, fordi den reiser etiske spørsmål som bryter med dominerende politiske interesser og intellektuelle strømninger.

Forskning viser at abort kan ha fysiske og psykiske ettervirkninger. Kvinnen er ikke kjent med at abort kan innebære sterk fysisk smerteopplevelse, og ha fysiske og psykiske ettervirkninger som brystkreft, ufruktbarhet, spontanabort og komplikasjoner i senere svangerskap, og økt risiko for alle psykiske lidelser og rus. 

Kvinner som er på abortkonsultasjon i Norge får ikke mulighet til å se ultralydbildet, selv om de ytrer ønske om dette.”

Resten av webomådet anbefales på det varmeste.

Det er dette antihumanistiske, menneskefiendtlige systemet som må angripes og motarbeides politisk.

Bildet fra wikipedia viser et foster (helt åpenbart et ufødt menneske) i uke 18. Det er fri abort til og med denne uken i Norge.