En god lege skal være for dårlig behandling av kvinner i islamske land, og en lege kan ikke være i mot massemottak av flyktninger, skriver Document. Men, økonomien er ikke politisk korrekt, og det ene går alltid utover det andre. Et verdiprinsipp bør naturligvis også være likt for alle, uansett tro og etnisk bakgrunn. Noe annet er misforstått humanisme..

Document skriver for tida om lege Hilde Markussen (27) som har blitt “angitt” for å ha kritisert massemottak av flyktninger og dårlig behandling av kvinner i islamske land, “..Vi har råd til flyktninger, men ikke våre eldre”. Artikkelen er ikke lang, og fri og bevare oss for Documents elendige litterære stil. Men, noen viktige prinsipielle spørsmål reises: kan det ene velferdshensynet settes opp i mot det andre, og bør vi prioritere egne foran flyktninger? Er våre våre verdiprinsipp bare gyldige innenfor landets grenser? Spørsmålene er vel såpass retoriske at svarene langt på vei gir seg selv. Men, praktisering (ikke mist av ytringsfrihet) og begrunnelser er noe annet…

La oss først se på en uttalelse fra en av verdens største og klokeste filosofer, Dalai Lama. I juni 2016 uttalte Hans Høyhet Dalai Lama at Europa har tatt inn for mange innvandrere. Tyskland har dessuten blitt for muslimsk. Tyskland er Tyskland, her referert fra NBC News. Underforstått: alle nasjoner har rett til sitt eget land og sin egen kultur. Hvert land (i form av nasjonalstater) har rett til å forsvare seg mot masseinnvandring dersom den truer egen velferd og egen kultur. Dette er et tradisjonelt nasjonalkonservativt standpunkt. Nå skal det understrekes at Dalai Lama også er en stor forkjemper for humanitet og medmenneskelighet, som Norge. Det er når humanismen blir skjev og misforstått vi skal reagere. Vi skal ikke utslette oss selv for å hjelpe andre, og vi skal ikke oppgi våre verdier for det samme.

La oss videre ta et eksempel med sykehjemsplasser. I 2024 var det ca. 3000 sykehjempsplasser for lite ifølge Sykepleien.no. Støres regjering har ikke innfridd løftet om opptrapping, men det er en viss bedring med hans regjering. Et stort flertall av norske kommuner er ikke forberedt på den kommende eldrebølgen, viser en rapport fra Rikesrevisjonen. Her referert til VG. KI anslår kostnaden til ukrainske flyktninger til over 30 mrd. kroner årlig og viser her til åpne kilder som NAV og regjeringa. Det er åpenbart at vi kunne fått vesentlig bedre eldreomsorg og investeringer for å klare eldrebølgen med 30 mrd. kroner årlig. I praksis er det ikke så enkelt, for vi bør ivareta internasjonale forpliktelser og samarbeid med andre land. Bygging av en sykehjemsplass koster mellom 5 og 7 millioner kroner ifølge KI, og viser til et eksempel fra Halden Demensforening. La oss si at en tredjedel av de 30 mrd. kronene som brukes på ukrainske flyktninger i stedet hadde vært brukt på nye sykehjempsplasser og at en plass i snitt koster 6 millioner kroner. Det ville gitt 1667 nye sykehjempsplasser, og vi ville nærmet oss en tetning av gapet. Praktisert årlig ville dette etter noen år gitt en vesentlig bedret dekning, men det er noe usikkert fordi behovene øker årlig fram mot 2040. I tillegg kommer nødvendige investeringer til utdanning og rekruttering av mer helsepersonell. Her er underdekninga såpass stor at politikerne ikke tør regne på det engang.

Norge brukte 450 millioner til humanitær hjelp i Afghanistan i 2025, ifølge KI. Det skal sies at vi ikke lenger gir midler direkte til staten der etter at Taliban overtok makta. Men, likevel er støtte som gis gjennom hjelpeorganisasjoner en avlastning for Taliban-regimet, og det er penger som er gitt uten betingelser. En rendyrking av prinsippet om like rettigheter for menn og kvinner ville tilsi at vi i det minste stilte som betingelse for støtte at jenter fikk utdanning på linje med gutter. Vi kunne også stille som krav at en mann ikke for lov å slå sin kone med en kjepp, men det er vel å fornærme deres tradisjonelle kultur. Henrettelser bør vi ikke påpeke for det rammer også våre allierte. I praksis teller nok behovet for å være med i det gode internasjonale selskapet mer. Norske politikere får ikke gode karrierejobber uten å smøre FN-systemet. Det har vi sett gang på gang, og Epsteindokumentene viste et omfattende misbruk av midler gitt til andre land. Vi skal likevel presisere at alt dette skal granskes av en egen kommisjon.

Vi kan trygt konkludere med å si at det er lov å sette det ene hensynet mot det andre her, og at det er saklig grunn til å si at kostnader til flyktninger går utover økt behov for eldreomsorg. Det bør også være klart at det må være lov å si at Norge i for liten grad kritiserer andre land for for å behandle kvinner for dårlig, slik våre standarder er. Andre hensyn teller ofte mer. En kan være uenig i disse synspunktene, men det må være lov for alle å mene dem offentlig. Det er poenget..

Bildet fra Wikipedia viser en offentlig henrettelse av en kvinne under Talibanstyre.