Dyrtid og krigen i Ukraina er to uhyggelige følgesvenner som har preget oss ei stund og som fortsetter. Vi skal filosofere rundt dette og se på hva vi som borgere kunne gjort og hva vi bør gjøre for å klare oss gjennom dette. Politikerne kan alltids hjelpe til til, men de har begrenset makt og muligheter til å trylle bort vanskelighetene. Vi har dessuten stemt dem inn i politiske institusjoner sjøl, så det er begrenset hvor mye det hjelper å klage..

Dyrtid er ifølge Wikipedia “en økonomisk situasjon der etterspørselen etter viktige varer er større enn tilgangen, slik at prisene stiger uvanlig mye.” Siste gang vi opplevde dette var under første verdenskrig og litt etterpå, 1914-1920. Det er omtrent hundre år siden, og en kan spekulere om det er en slags økonomisk lov at fenomenet skal gjenta seg en gang hvert hundre år. Så enkelt er det imidlertid ikke, for det er tilfeldig og ikke rasjonelt at det er hundre år i mellom de to dyrtidene. Det eneste en kan si vitenskapelig er at markedsbaserte økonomier går i sykluser opp og ned, med visse mellomrom. Ikke engang de beste økonomene i verden kan spå akkurat når større opp- og nedturer kommer. Men, siden vi vet at etter sju fete år, kan det komme sju magre år (for å bruke Bibelen), burde vi være så smarte at vi sparer når det er gode år. Da ville vi, teoretisk sett, hatt penger til å møte de magre årene med det vi har spart opp. Så enkel er ikke den menneskelige natur, for den er ikke hyperrasjonell, som de økonomiske modellene er.

Det er mange likhetstrekk mellom første verdenskrig og dagens krig i Ukraina. Ett av de mest merkbare trekkene er lang varighet og fastlåste fronter. Tapene av soldater er også store på begge sider, som under første verdenskrig. Det som etter hvert løste opp frontene og gav ententemaktene framgang mot aksemaktene under første verdenskrig var særlig to forhold: ressurstilgang og teknologi. Det britiske imperiet og Frankrike hadde en fordel over Tyskland og deres allierte ved at de hadde større og bedre tilgang til soldater, stål og olje enn Tyskland. Særlig britene kunne trekke på god tilgang av soldater fra imperiet, som dekte en tredjedel av verden på sitt største. Oppfinnelsa av stridsvogna var også svært viktig, og britene tok den i bruk første gang ved slaget ved Somme i 1916. Den gjorde det mulig for deres soldater å rykke fram inn i tyske områder uten å bli drept av maskingeværsalver. Tyskerne fikk også problemer med å forsvare seg mot tankvogner med kanoner, og ble overrasket. I dagens krig i Ukraina er det ikke bare å trekke opp nye kaniner av hatten, men Ukraina er i ferd med å komme på offensiven. De har bedre utstyr, organisering og moral enn russerne. Den økonomiske og teknologiske kjøttvekta vil gjøre større utslag etter hvert som tida går. Grunnet massiv støtte fra Vesten, vil trolig det også gå i Ukrainas favør. Likevel er det en bakkekrig der menn skyter fra skyttergraver mot hverandre, og opplever liten endring av frontlinjene i det daglige. Det er all grunn til å tro at krigen drar ut i tid. Dyrtida er langt i fra over.

Ansvarlige politikere kan gjøre noe for å bøte på vanskelighetene, f.eks. ved at de fattigste og barnefamilier får mer penger, Men, vi har ikke et kommunistisk samfunn der ett politisk parti har all makt. Faktisk er det meste av makta som påvirker økonomi, utenfor politisk kontroll. Politikerne kan bare styre rammene, og sjøl det kan være omstridt dersom de går for langt. Det siste årets konflikt om grunnrenteskatt på oppdrett til havs er et eksempel på det siste. Det går imidlertid ikke an å be politikerne bare om støtte når det er vanskelig, samtidig som en forbyr dem å øke skattene og foreta upopulære reguleringer. Staten er dyr og må finansieres. Byråkratene i finansdepartementet forlanger inndekning for hver eneste krone som skal brukes ekstra, og det er vanligvis bare to ganger i året statens budsjett endres (statsbudsjettet om høsten og revidert nasjonalbudsjett om våren). Vi har også sjøl valgt inn de politikerne som styrer og har makt, og vi valgte dem som innførte markedsliberaliseringer i sin tid. I gode tider var markedsliberalismen populær, men når det er dyrtid ropes det atter på staten.

Så, derfor bør vi være realistiske og forvente få undere framover. Noen av de tingene du som borger kan gjøre for å klare deg bedre gjennom dette er: kutt luksusforbruk og gå ned i levestandard, et billigere mat og kutt ut luksusmat (særlig den som er helseskadelig), trim mer (sykdom er ineffektivt og dyrt), kutt ut dyre kjøretøy dersom du har alternative reisemåter, øk sjølforsyninga av mat og bytt til deg varer fra andre (dersom du har muligheten), bruk ting om igjen og reparer enkelt utsyr og klær, kjøp brukte møbler og maskiner, skaff deg ekstra inntekter (om mulig) og bruk budsjett og planlegging i økonomien. Sist, men ikke minst er det mye å hente på å senke innetemperaturen. 18-20 grader holder fint, og er ikke helseskadelig. Tvert i mot er det vitenskapelig påvist at vi sløves av en temperatur over 23 grader og at lufta blir dårligere når det er unødvendig varmt. Kroppsvarmen holder du likevel oppe ved å gå i klær av ull og bomull. De er rimelige på bruktbutikker dersom du ikke har noen fra før. Ellers er det bare å bruke kreativitet og fantasi. Lykke til..