Det er realpolitikk som gjelder nå, Støre..

Det er nå avklart at Trumps USA ilegger Norge 15 prosent generell toll på de fleste produkter vi selger til dem. Forventningene har vært store til at regjeringa skulle klare å unngå dette, særlig fordi statsministeren og finansministeren møtte den amerikanske presidenten personlig i slutten av april i år. Resultatet kunne trolig vært verre, men også bedre om regjeringa hadde forstått spillet som foregår. De gjør de åpenbart ikke..

Det er Nicco Machiavelli som gjelder nå. Han er mest kjent for boka Fyrsten, som er en lærebok i hersketeknikk for en statsleder. Machiavelli skrev den i ca. 1513 (utgitt i 1532, etter hans død) for å få en god posisjon hos fyrsten i staten Firenze. Nevnte bok er godt kjent i akademiske kretser, og er godt omtalt i faget statsvitenskap. Mange næringslivsledere er også inspirert av boka, og det er liten tvil om at USAs president Donald Trump bruker machivellanske hersketeknikker.

For å gjøre en lang historie kort, sa Machivelli at moral og idealisme må forkastes av herskeren dersom han skal holde på makta. Det er virkeligheten som teller, og alle praktiske muligheter må brukes for å presse motstanderen og oppnå egne fordeler. Løgn, bedrag og endring av avtaler er bl.a. virkemidler som anbefales. En typisk metode er å kople inn harde ressurser i forhandlinger. Herskeren kan true med militære og økonomiske sanksjoner dersom motparten ikke gjør som han sier.

Denne måten å tenke på står i dyp kontrast til den formelle og idealistiske tankegangen som har vært rådende i alle vestlige land inntil Trump endret på det. Den startet etter andre verdenskrig med opprettelsen av Folkeforbundet (forløperen til FN), og utviklet seg etter andre verdenskrig med FN og internasjonale avtaler for krig, menneskerettigheter og ikke minst frihandel med fjerning av tollsatser. Regjeringa lever og praktiserer i denne verdenen ennå på tross av at et regimeskifte har vart i lang tid.

I slutten av april i år var optimismen stor fordi statsminister Støre og finansminister Stoltenberg besøkte Trump i Det hvite hus. Den gangen ble regjeringa anbefalt å bruke det vi har av ressurser for å påvirke USAs president til vår fordel. I en artikkel fra næringslivsavisa E24 f.eks. ble det pekt på at regjeringa hadde sterke kort som geografisk nærhet til Russland og at vi skal bruke mye penger på Forsvaret, særlig nye fregatter. I flere andre mediesteder ble det også trukket fram at vi er viktige som energileverandør til Europa. Energi og beredskap henger nøye sammen, og saken burde vært biff…

Når resultatet likevel ble dårligere enn forventet den gangen, må vi spørre oss hva som gikk galt. Regjeringa bortforklarer at de mislyktes og forsøker å kjøpe seg tid ( i alle fall til valget er over). I E24 nylig uttalte statsministeren at regjeringas prinsipielle syn er at det ikke skal være toll, at forhandlingene fortsetter og at næringsminister Myrseth er i kontakt med amerikanerne. Her tillater Politico seg å lese mellom linjene, for dette er til dels en innrømmelse av at regjeringa har feilet og til dels en innrømmelse av at regjeringa forsøker å kjøpe tid. Det prinsipielle og idealistiske holdt ikke, og det viser at regjeringa ikke nådde fram med den tradisjonelle tilnærmingsmåten. Forhandlingene fortsetter sikkert i det uendelige (og i alle tilfelle til valget er over), men at dette nå foregår på et lågere nivå enn før avslører langt på vei at “supergutta” Støre og Stoltenberg har gitt opp.

Når Norge f.eks skal bruke 600 milliarder kroner på å ruste opp Forsvaret i de nærmeste åra og mye av dette går til anskaffelse av nye fregatter, burde dette være en mulighet for regjeringa til å presse Trump med at dersom det blir toll på norske eksportvarer går fregattkontrakten til et annet land, f.eks. til Frankrike. Koplinger mellom ulike fagområder er en vanlig realpolitisk metode, og den markedsliberale organisasjonen Civita f.eks. har tatt til orde for at Norge skal kjøpe fregatter fra Frankrike fordi Frankrike både er en god fregattbygger og fordi de er en europeisk atommakt. Men, toget er nå trolig gått fordi vi har ei tafatt regjering som ikke forstår at verden og spillereglene har endret seg.

I en sak som har vært kjent så lenge, så har det også vært store muligheter for å være proaktiv. I en uttalse til Nationen sier Frps leder at det nå er viktig å skape stabile rammevilkår for bedriftene. Dette er underdrivelse (for å si det mildt), men det er klart at regjeringas skattepolitikk med høg særnorsk formuesskatt og grunnrenteskatt på produksjon av fisk i havet ikke gjør bedriftene så robuste mot kostnadsøkninger som de ellers kunne vært. Også her har regjeringa feilet fullstendig…