Vi har opprettet en kategori for kulturelt stoff, og der vil vi ta opp temaer som er generelt dårlig belyste i norske, “sosialdemokratiske” medier. Kvinners helsemessige utfordringer med elitesport er et tema som er sterkt underkommunisert i det politisk korrekte medielandskapet i Norge. Noen av oss litt eldre husker Øst-tyske kvinnelige idrettsutøvere som ble som menn. I engelsktalende land er det utført forskning som viser at elitesport er risikabelt for kvinner, og at det kan være truende for fertilitet. Men, det er også slik at utøvere av elitesport har et godt medisinsk hjelpeapparat som hjelper til med tilrettelegging for å forhindre alvorlige skader.

Integritet og saklighet er viktig for oss, så derfor skal vi forsøke å få tak i troverdig informasjon også fra andre land i den vestlige verden. Kildekritikk er kritisk, og det er naturlig nok utfordrende når en får “hele verden” som datagrunnlag. Britiske BBC er ansett som seriøse og de kan neppe heller beskyldes for såkalt høyrepopulisme. De har en lett politisk sosialdemokratisk profil, men er likevel langt mer seriøse og åpne enn for eksempel norske NRK. Kritikk av NRK vil vi komme tilbake til i senere artikler.

BBC har en artikkel fra desember 2024 med tittelen “Can elitesport damage womens fertility?”, dvs de spør om elitesport kan skade kvinners fruktbarhet. Her intervjues Storbritannias mest atletiske kvinnelige idrettsutøver, Dame Laura som har fått flere gullmedaljer i OL på sykkel (sist i Tokyo i 2021). Medaljens dystre bakside er problemer med utbrenthet og utfordringer med å få barn. Det skal flere forsøk og et unormalt svangerskap til før hun lykkes. Hun har hørt om liknende tilfeller blant kvinnelige kolleger.

Doktor O´Donell bekrefter at problemer med å bli gravid og med svangerskapet er vanligere hos kvinnelige toppidrettsutøvere enn hos kvinner generelt. Hun viser til hyppige forstyrrelser i menstruasjonssyklusene blant kvinnelige idrettsutøvere og forklarer det med lite fett på disse kvinnenes kropper. Når kroppen ikke kan produsere ekstra energi ved å tære på kroppsfett, må det desto større tilførsler av energi fra mat til. Hos den gruppen vi snakker om her, vil kroppen belastes ekstra på en dobbel måte (sport og graviditet) og da begynner kroppen å prioritere egen overlevelse framfor å gi energi til et nytt liv. Resultatet blir problemer med graviditet og svangerskap. En annen viktig forklaringsfaktor på nevnte helseproblemer er i følge prof. Geeta Fargund at mangel på kroppsfett hos kvinnelige toppidrettsutøvere fører til mindre produksjon av hormonet østrogen enn det som er normalt. Dette kombinert med mye stress, kan forstyrre menstruasjonssykluser, sier hun. Når det gjelder mislykkete svangerskap der fosteret dør før det utvikles ferdig, er det et område det må forskes mer på før tallgrunnlaget blir sikkert nok. Men, det er foretatt en større undersøkelse blant danske kvinnelige sportsutøvere som viser at det er en sammenheng mellom høg fysisk belastning og fare for skade eller død på foster. Spesielt risikabelt er vektløfting.

I gamle DDR ble kvinnelige toppidrettsutøvere tvangsdopet med det mannlige hormonet testosteron for å bli fysisk sterke. Noen av dem ble så mannlige til slutt at de like godt tok kjønnsoperasjon. Den medisinske årsaken til at menn generelt er bedre en kvinner i kroppsidretter er at testosteron øker produksjonen av røde blodceller (som igjen bedrer oksygenopptak) og gir mer muskler i forhold til kroppsmassen. Les om dette f.eks her: Female hyperandrogenism and elite sport – PMC. I samme amerikanske artikkel bekreftes de samme helseutfordringene kvinnelige idrettsutøvere har, som nevnt ovenfor: forstyrrelser i menstruasjonssyklusen og økt produksjon av testosteron. Denne forskningsartikkelen fastslår sammenhenger som folkelig oversatt viser at kvinnelige idrettsutøvere blir mer som menn når de trener hardt. Så selv om kvinner ikke dopes og manipuleres med tvang slik det skjedde i kommunistiske DDR (og liknende forhold kan fortsatt forekomme i Nord-Korea og Kina), er det likevel slik at sterk fysisk belastning over tid øker risikoen for fertilitetsproblemer for kvinner. Andre komplikasjoner de kan få er brystbetennelse og bekkenbetennelse. Disse er nevnt flere steder.

Ifølge Norsk HelseInformasjon (NHS) er foruten menstruasjonsproblemer, også beinskjørhet en konsekvens av for hard trening blant kvinner. I sosialdemokratiske Norge innrømmer få (om noen) at forstyrrelse av menstruasjon og mulige problemer knyttet til svangerskap er en utfordring (og i alle fall ikke et økende samfunnsproblem). Men, lågt energiinntak, forstyrrelser i menstruasjonen og låg beintetthet er forhold som i sum kan gi diagnosen Den kvinnelige utøvertriaden. Det presiseres her at lågt energiinntak alltid må ses i forhold til fysisk belastning. I definisjonen her underkommuniseres det at fysisk belastning kan bli skadelig høg for kvinner. Alle kvinnelige utøvere av idrett anbefales å sjekke for symptomer på denne “sykdommen”.

Vi tviler heller ikke på at kvinnelige toppidrettsutøvere generelt har et godt støtteapparat omkring på både dette og andre medisinske utfordringer de måtta ha. Her vil vi imidlertid konkludere med at kvinnekroppen i prinsippet er lik over hele verden, og at at det er nok vitenskapelig belegg til å si at hard fysisk trening over tid er vesentlig farligere for kvinner enn for menn.