KrFUs leder Ingrid Olina Hovland kaster ut en ny brannfakkel i VG i dag. Nå hamrer hun løs på sosialistenes barnehager og mener det er skadelig å sende ettåringer i barnehage. Forskning er manipulert og politisk korrekt. Hovland har imidlertid sterk støtte i pedagogisk litteratur. Samfunnet er ellers rigget for institusjonelle statlige løsninger..

Påfallende nok er det i VG og ikke i det kristensosialistiske organet Vårt Land Hovland hun først står fram med dette, men la oss se på hva hun sier i dagens VG (sammenfattet ved hjelp av KI):

Hovlands hovedargumenter og uttalelser:

• Nei til barnehage for ettåringer: Hun uttaler at hun personlig aldri ville sendt en ettåring i barnehagen.
• Kritisk til statlig omsorg: Hun er bekymret for at foreldre «outsourcer» omsorg til staten, noe hun mener undergraver familien som et fellesskap.
• Viser til stressforskning: Hun begrunner sitt standpunkt med at forskning peker på økte stressnivåer hos de yngste i barnehagen, samt en høyere risiko for at barna blir engstelige og innesluttede.
• Kritikk av Arbeiderpartiet: Hovland mener at Arbeiderpartiet legger tydelige ideologiske føringer på at barn skal i barnehagen så tidlig som mulig, og etterlyser reell valgfrihet for familiene til å ta omsorgsarbeidet selv.
• En kulturell utfordring: Hun anerkjenner at barnehagestart handler om økonomi og behovet for to inntekter, men mener samfunnet må se på det å være hjemme med barna som en viktig investering i barnas tilknytning frem til de er tre år.
• Likestillingspolitikk: Hun hevder at venstresiden bruker familiepolitikken som et «brekkjern for likestilling», og mener deler av dagens likestillingspolitikk har gått for langt på bekostning av de minste barna.

Vi stoler ikke på eksperter og “forskere” som uttaler seg her, for de er en del av et politisk rigget sosialistisk system som er i mot barnas beste, kjernefamilien og kristne verdier. Hovlands argumenter har sterk støtte generelt i pedagogisk litteratur og erfaringer som foreldre sjøl gjør. Barn trenger stabile rammer og faste omsorgspersoner fram til treårsalderen, og det viktigste grunnlaget for videre utvikling legges i de første åra. Foreldre opplever stress både på seg selv og på barna. Det er for eksempel en betydelig økning i antallet barn som får diagnoser som ADHD og autismevarianter. Sunn fornuft tilsier uansett at de minste barna er sårbare de første åra og bør ikke bare plasseres i en upersonlig institusjon opp til 9-10 timer daglig. Nå prioriteres likestilling foran de minste barnas behov.

Når det gjelder det økonomiske argumentet fra venstresida om at foreldre ikke har råd til å være hjemme med barn de første åra, er det i stor grad riktig SLIK SAMFUNNET ER RIGGET. Men, det er en helhet og sammenheng i kristenkonservative og høyreliberalisters politikk. Når vi ønsker økt valgfrihet for barnefamiliene, vil vi samtidig styrke barnefamilienes økonomi ved å holde statlige kontantytelser oppe samtidig som vi står for tiltak som skattelettelser og billigere mat og boliger. Vi tror ikke blindt på at statlige institusjoner løser omsorgspolitikk best. Den tradisjonelle kjernefamilien er urgammel og i seg sjøl robust. Foreldrene kjenner sine egne barn best og er best egnet til å ha omsorg for dem. Når barna nærmer seg treårsalderen kan de med fordel ha kortere opphold i barnehager, av pedagogiske grunner. Det er det beste FOR BARNA.

Bildet fra Wikipedia viser en tradisjonell vielse mellom en mann og en kvinne, det tradisjonelle og beste grunnlaget for en kjernefamilie.