Sivilingeniør og universitetslektor (NTNU) Geir Hasnes har gjennom Nettavisen/Klimarealistene foretatt en nøyaktig beregning av norske klimatiltaks årlige globale nytte (les: mangel på sådan), og sammenholdt med offentlig tilgjengelige anslag for norsk pengebruk for klimatiltiltak årlig kan vi dermed måle kostnad versus nytte årlig. Resultatet er så dårlig at det ville kvalifisert for innleggelse av de ansvarlige politikerne på sinnsykeasyl for 150 år siden..

Klimarealistene gjengir Hasnes sin artikkel i Nettavisen “Nye norske klimakutt drukner i krig og globale utslipp”. Publiseringsdato er ikke angitt, men det er all grunn til å anta at dette er aktuelt og ferskt. Hovedpoenget som vi skal se på spesielt her er at nytten av Norges enorme årlige klimatiltak er lik null. Matematisk er den årlige globale temperatureffekten av norske utslippsreduksjoner av klimagasser beregnet til sju milliontedels grader, forutsatt at klimatiltakene har hundre prosent effektivitet og CO2-hypotesen er hundre prosent korrekt. Vi mener naturligvis at forutsetningene ikke holder, men selv om de skulle gjort det er resultatet så dårlig som det kan få blitt. Den globale nytten av norske utslippsreduksjoner er jevngod med null, og det gis uten videre karakteren stryk.

De norske årlige kostnadene for klimatiltak er spredte og i mange tilfeller halvt skjulte og innbakte i mange ting. Kostnadene bæres av hele samfunnet på ulike vis. Men, ifølge Klimarealistene er de ifølge deres eksperter på området på omtrent 175 milliarder årlig i gjennomsnitt. AI-robotter bekrefter også dette anslaget. Regnskapets sluttall er derfor at Norge bruker 175 milliarder kroner årlig på tiltak som gir null effekt på temperaturen i verden. Dette resultatet er så dårlig at det utvilsomt gir strykkarakter. Men, videre er det også grunn til å stille spørsmål ved de ansvarlige politiske beslutningstakernes tilregnelighet ograsjonalitet. Regnestykket er nemlig ikke spesielt vanskelig, og de manglende effektene har vært kjente lenge. Den enorme kostnaden på 175 milliarder kroner utgjør 7,7 prosent av årets statsbudsjett på 2270 milliarder kroner.

For 150 år siden var de statlige sinnsykeasylene vel etablert, som et resultat av  Lov om Sindsyges Behandling og Forpleining av 17. august 1848, ifølge Wikipedia. Den gangen, rundt 1870 var Norge en nokså fattig stat, men i industriell utvikling. Skattebyrden ble ansett som tung for dem som måtte bære den største byrden, jord- og kapitaleierne. Det ble derfor regnet svært nøye på både nytte og kostnad på hver eneste post i statsbudsjettet. Dersom sentrale politikere den gangen hadde foreslått å bruke 7,7 prosent av statsbudsjettet på tiltak som gir null i effekt ville de utvilsomt blitt ansett som utilregnelige, og de som hadde stått på det samme selv etter gjentatte og ugjendrivelige bevis på ingen nytte, ville antakelig blitt plassert på et statlig sinnsykeasyl. Gaustad asyl etablert i 1855 ville antakelig vært det mest nærliggende behandlingsstedet, da Dikemark var kommunalt. Et annet alternativ kunne vært Rotvoll statsasyl fra 1872.

Det skal for ordens skyld presiseres her at på tross av betegnelser på lidelser og navn på institusjonene (som i dag gir en negativ klang) var asylene den gangen et humanitært prosjekt med en betydelig bedring i både hensikter og behandlingsmetoder i forhold til det tilbudet som eksisterte før asylene kom.

Vi lever i dag i en medieverden der grafikk og film gradvis har overtatt for gammeldags logikk og tørr matematikk. Internett gjør at nyheter spres raskt og effektivt over hele verden på få sekunder. Sosiale medier og enkle redigeringsverktøy (som for eksempel Word Press) har gjort at alle kan være sin egen redaktør og spre og kommentere nyheter og stoff som er lagret på nettet.

Denne utviklingen har gjort at følelser og inntrykk i økende grad har fått større betydning i media, og da særlig for nyheter. Tunge, logiske tekster og matematikk taper i denne utviklinga. Kost-nytte vurderinger foretas naturligvis i dag også, både av byråkrater i finansdepartmentet og av beslutningstakere i bedrifter. Men de får stadig mindre plass i den politiske debatten. Vi er som Klimarealistene, ikke villige til å gi opp denne tankegangen. Det skal også i rettferdighetens navn sies at ikke alle politikerne er dårlige på dette, og i klimasammenheng har særlig Senterpartiet og Fremskrittspartiet trukket fram argumenter i denne tankegangen.

Alternativ nytte er hovedgrunnen til at det alltid bør beregnes eller tenkes (det er ikke alltid like lett å beregne det matematisk) nytte i forhold til kostnad for samfunnet for statens bruk av penger. 175 milliarder for eksempel kunne vært brukt til å forbedre jernbanen over hele landet og bygge nye kraftverk med en enorm økning i energiproduksjonen. Eksemplene er uttallige og kan overlates til de enkelte gruppers preferanser. Men, ideelt sett skal ikke staten bruke en krone uten at den gir ønsket nytte for skattebetalerne. Slik bør det tenkes fordi skatt alltid er et onde for dem som betaler, og den er penger som kunne vært brukt til nyttige alternative formål også for skattebetalerne. Det siste er det forbausende lite fokus på i sosialistiske Norge, og det er derfor en kommende kjepphest for oss. Følg derfor med..

Bildet fra Wikipedia viser bygget til Rotvoll statsasyl i Trondheim, som kom i 1872. Bygget brukes i dag av NTNU, avd. for lærerutdanning.

Politico.no sliter økonomisk og må bruke mer KI og senke standarden dersom ikke inntektene øker.

Potensialet vårt er stort, da antall besøkende øker jevnt over tid. Vi har nå ca. 2000 besøkende hver måned (unike treff).

Doner ved å vippse til tlf: 41 76 28 73