Politikk er et ord som kommer fra greske “politico” og er det som angår bystaten (polis). En mer moderne definisjon er skjønnsmessig fordeling av goder og byrder i samfunnet. Politikk er en funksjon som er nødvendig for at et samfunn skal overleve. De andre er produksjon, sosialisering og regulering.

Funksjonene i samfunnet ivaretas av både samfunnets organiserte apparat, staten og private. I klassiske vestlige samfunn (i nyere tid) er de viktigste funksjonene ivaretatt av staten, mens de lettere funksjonene er mer eller mindre private. Politikk og regulering er de to funksjonene som siden enevoldstida har vært formelt statlige, dvs staten har et politisk system og politi (indre regulering) og et forsvar (regulering mot ytre fiender). I opplysningstida kom sosialisering inn under staten, med konfirmasjon og omgangsskole på 1730-tallet. Produksjon var i hovedsak privat helt til staten begynte å regulere den rundt 1910 (konsesjonslover), men statlig eide bedrifter kom etter andre verdenskrig. Vi ser at jo mer modernisert et samfunn blir, jo mer griper staten inn i alle funksjonene.

Politikk er fordeling, og i dag legger staten til rette for at alle myndige personer (over 18 år) kan delta i denne prosessen. Alle myndige har stemmerett ved valg til parlament, noe som kom først i 1898 for menn og i 1913 for kvinner. Overgangen fra eneveldet der kongen av Norge og Danmark laget lovene til i dag var gradvis, og det er vanskelig å peke på en bestemt dato eller et bestemt år som var viktig. Mange vil si Grunnloven og 1814, og det blir delvis riktig at demokratiet for alle starta da. “Delvis” fordi deltakelsen i politikken var forbeholdt embetsmenn, eiendomsbesittere og myndige personer med ei viss inntekt. Alle var menn. 1884 var også et viktig år, med innføring av parlamentarisme (prinsippet om at regjeringa skal ha støtte av flertallet i Stortinget). Det representerte en overgang fra representasjon basert på enkeltpersoner til sosiale grupper (i partier) mer enn prinsippet i seg selv. Jevnere fordeling mellom ulike klasser i samfunnet var den andre årsaken til at politikken ble allmenn etter hvert. Industrisamfunnet skapte store sosiale ulikheter mellom fattige arbeidere og de mer velstående eiendomsbesitterne og de som tjente på investering av kapital. Med allmenn rett til å delta ved å ytre seg, aksjonere, uttale seg og til å stemme ved valg kan alle myndige personer i teorien påvirke samfunnets lover, som igjen har betydning for arbeids- og levekår.

Staten utøver lovene gjennom et apparat som kontrolleres av regjeringa. Dette gjøres gjennom iverksettelse og kontroll av lover og forskrifter, budsjettering (statens eget budsjett) og organisering (i hovedsak av statens egne institusjoner).