Klimaalarmistene er på banen igjen. Nå skal det være bestanden av pingvin og sel i Antarktis som er truet med utryddelse. Som vanlig er det et varmere klima som får skylda, og nå skal vi skremmes atter en gang. Frykt og skremselspropaganda er de eneste virkemidlene alarmistene har, for i virkeligheten er dette en bløff. Det er naturlige variasjoner i bestandene, som det alltid har vært. Pålitelige målinger viser bestandsøkninger generelt. Det er ikke påvist med vitenskapelig sikkerhet at klimaet er unormalt varmt, og påstandene er ren alarmisme..

Ifølge CNN er kongepingvin og antarktisk sel nå klassifisert som utrydningstruete arter av Den internasjonale unionen for bevaring av natur, IUCN. Klassifiseringen er skjerpet til at disse artene nå er på rødliste for truete arter. Satellittobservasjoner skal vise en nedgang i bestanden av kongepingvin på 10 prosent i tidsrommet 2009-2018. For den antarktiske selen skal bestanden ha minket 50 prosent i tidsrommet 1999-2025. Det tas for gitt at endringene skyldes global oppvarming, uten at det er ført noe vitenskapelig bevis for det. Vi må huske her at det er mange faktorer som påvirker slike bestander, og at det også er svært vanskelig å skille ut en enkeltfaktor som dominerende. Vi har flere ganger tidligere vist at det ikke er vitenskapelig belegg for å hevde at det finnes menneskeskapt global oppvarming.

La oss se på kongepingvinen først. Pingvin finnes kun på den sørlige halvkulen og da både i antarktiske og subantarktiske områder. Ifølge Klimarealistenes artikkel fra 2018 (av biolog Morten Jødal) var bestanden av kongepingvin ikke ansett som truet av IUCN i 2016. Den var da anslått til 1,6 millioner individer. Den geografiske utbredelsen er også stor. Det er imidlertid visse geografiske variasjoner. På enkelte øyer i Kapp det gode håp i Sør-Indiahavet har bestanden gått ned mye grunnet rovdyr som har kommet til øyene. Katter har blitt utplassert for å bekjempe rotter og mus, og dette har sterkt redusert bestanden av pingvin. Liknende forhold har en ikke i selve Antarktis. Det vises ellers til at satellittovervåkning er en for unøyaktig målemetode alene, og at en har bedre målemetoder for øyer i subantarktiske områder enn I selve Antarktis. Klimaendringer varierer noe over tid, og det er ulikheter på nordlige og sørlige områder. Men, målt over tidsperioder på minst 30 år (klima er endringer i vær- og temperaturforhold over perioder på minst 30 år) er det en tilnærmet flat utvikling.

Sel finnes både i arktiske strøk og i Antarktis. Her er det vanskelig å finne pålitelige målinger fra Antarktis alene. I CNNs nevnte artikkel er IUCNs måling kun basert på satelittmålinger, og det er klart for grovt og upålitelig. Antarktis er verdens største kontinent, og det er naturlig nok et uoverkommelig stort og dyrt arbeid å forta nøyaktige målinger over hele området. En måtte da hatt mange fysiske utplasseringer av utstyr og mennesker på strategiske steder på hele området, og det ville kostet uhyrlig mye å gjennomføre. Men, ifølge Oceanwide Expeditions gjettes det at bestanden er et sted mellom 2 og 4 millioner individer. Det sier seg selv at dette gir ikke noe grunnlag for å si at bestanden er truet.

Det er imidlertid temmelig sikkert at globale klimaendringer måtte gitt de samme konsekvensene i arktiske og antarktiske strøk dersom det hadde vært den faktoren som hadde påvirket bestandene av sel mest. Vi skal se litt nærmere på dette..

I Canada har bestanden av gråsel vært sterkt økende de siste 65 år, ifølge landets regjering. Bestanden har økt fra 5000 seler i 1960 til 424 300 i 2019. Dette skyldes i hovedsak fredningsbestemmelser som kom etter en periode med mye jakt og fangst. Klimaendringer har ikke påvirket bestanden, dvs. det er ikke nevnt som en problemstilling engang.

På verdens største øy, Grønland er det ifølge Havforskningsinsttituttet totalt i overkant av 2 millioner sel, og det er ikke nevnt noe om at bestanden er truet. Det er en viss nedgang i nye kull i årene 2012-2018, men dette anses som naturlig og vil stabilisere seg igjen i løpet av få år. Bestanden er ikke ansett som truet, men har økt betydelig de siste 70 årene. Fangst ville heller ikke vært av så stort omfang som det er dersom bestanden hadde vært truet.

Her i Norge melder lokale interesserte og fiskere om en betydelig økning av bestanden av sel langs kysten. NRK hadde en artikkel om dette i 2021, og da har de snakket med flere som melder om betydelige økninger av bestanden på Sørlandet og langs kysten av Vestfold opp til Oslofjorden. Meron.no har kartlagt bestanden av sel på en nokså nøyaktig måte og melder om en økning langs kysten av Trøndelag og Nordland. Vi kunne sett på flere områder også, som f.eks. Svalbard. Men, som vi har pekt på tidligere er det ikke vitenskapelig påvist noen endring i temperatur eller mengde is der i de senere år. Det er bare lokale, mindre variasjoner. Der som andre steder, må vi anta at det er en konflikt mellom bestanden av fisk og sel fordi de konkurrerer om den samme føden (og med oss).

Ut i fra dette er det på ingen måte troverdig at bestandene av sel og pingvin er generelt truet. Det er temmelig klart at bestandene av disse dyrene ikke er truet i Antarktis grunnet klimaendringer. En ville i så fall ikke ha hatt større økninger i bestanden av sel i arktiske strøk og en større nedgang i antarktiske områder. Det eneste en kan fastslå med vitenskapelig sikkerhet er at det er lokale variasjoner og naturlige variasjoner over tid og at disse har sammensatte årsaker.

Politico.no sliter økonomisk og må bruke mer KI og senke standarden dersom ikke inntektene øker.

Doner ved å vippse til tlf: 41 76 28 73