Vi har alltid vært et nøysommelig folkeferd her på berget langt mot nord. I gamle dager hadde vi ikke mye valg, men i dag har vi det i mer eller mindre grad. Uansett vil sparing på ett område frigjøre midler til noe annet. Så, smarte sparetips er aktuelt for både fattig og rik, slik sett. Vår regjering kan en ikke sette sin lit til i alle fall. Den har null penger til overs til gode formål hjemme, men flere titalls milliarder til hjelp til land i nød og til EØS-kontingent. Igjen skal vi få oppleve at norske skattekroner bidrar til å redde liv i andre land , mens folk i verste fall dør i behandlingskøer hjemme. Her må en stole på egne krefter..

La det være klart at vi er ei sentrumsorientert avis som overhodet ikke er i mot internasjonal solidaritet og samarbeid mellom ulike land og verdensdeler. Det vi er i mot er at nasjonal suverenitet og folkestyret skal underlegges byråkrati i EU og FN. Vi skal hjelpe andre, men vi skal bestemme sjøl hva vi skal bruke penger på. Vi skal lytte til folket, for det er tross alt de som eier naturressursene som verdiene er skapt på grunnlag av. Vi jobber med en lengre kronikk om dette emnet, som er stort og innfløkt. Mens vi gjør det, gjør vi som Arbeiderpartiet og kjøper oss tid. Vi gjør imidlertid ikke det med å nedsette et utvalg eller en kommisjon som får konklusjonene utdelt på forhånd, men ved å gi noen konkrete tips som kan hjelpe folk i hverdagen. Gjennom lang erfaring og kunnskaper om praktisk økonomi, er det en del løsninger som faller på plass. Noen er bedre enn andre. Slik er det alltid. Det første en bør gjøre er å følge et klassisk buddhistisk råd om å gå inn i seg sjøl og prøve å se på livet med nye øyne.

En god del av våre vaner er nemlig ikke særlig gjennomtenkte, og det meste gjør vi av vane eller tradisjon. Vi søker det trygge, og vaner og tradisjoner gir trygghet. Men, de kan også være dyre. Vi kaster klær når de blir for små eller får for mange hull i seg. Sko kastes når sålen blir for slitt, sjøl om de ellers er fine. Vi skulle reparert den gamle sykkelen i stedet for å kjøpe en ny, men fikk ikke tid. Skiene er for gamle og umoderne, for nå er det felleski som teller. Vi har ett antrekk for hver eneste anledning og for hvert eneste gjøremål, og vi tør ikke skille oss ut av mengden. I stedet for å reaparere en gammel anorakk, kjøper vi ny skidress. Slik kan vi fortsette.. Før vi ser på noen praktiske tips for reparering og gjenbruk, skal vi ta for oss noen mer åpenbare forhold som kan slanke lommeboka.

Strømutgifter er naturlig nok ikke til å komme utenom. Her må vi se på om hva behovene våre egentlig er og om strømmen må stå på i alle rom hele tida. Temperaturen kan også senkes. Innvendingene kommer med en gang. Huset råtner, rør fryser og du blir syk av kald luft, sier du.. Så enkelt er det ikke uten videre. Luft er nemlig ikke luft. Den varierer både med hensyn til densitet og fuktighet gjennom årstidene. Det som skaper mest råte er høg densitet kombinert med høg luftfuktighet, dvs. en type luft vi får i varme temperaturer med regn. Det samme gjelder faren for lungesykdommer, de kommer med for mye luftfuktighet. Fuktigheten komprimeres med høg densitet. Kald luft kombinert med lite fukt i lufta derimot er ikke så farlig, med mindre du får kald vind rett i mot ansiktet. Å senke temperaturen er derfor vanligvis ikke farlig på vinters tid når det ikke regner. Helsemyndighetene anbefaler minst 17 grader for personer med hjerte- og lungeproblemer og for eldre, men ellers er det i grunn ikke noen nedre grense for hva som er farlig bare du holder deg tørr og bevarer vanlig kroppsvarme. Eskimoer på Grønland og på de arktiske øyene i Canada for eksempel levde i iglooer til langt ut på 1960-tallet uten at de fikk sykdommer av den grunn. I en igloo blir det aldri varmere enn null grader (som i ei snøhule), for da vil isen smelte. I stedet brukte de tykke klær og soveposer av pels, med hårene vendt innover. Så langt trenger ikke vi gå, men flere lag med ull gjør det mulig å senke temperaturen med 10-15 grader uten at du blir en ubevegelig ullball for det. Det er bare vanen som hindrer oss. Vi er vante til 25 grader, og vi tror ikke at vi fint kan leve med 10-15 grader. Vi må naturligvis holde en minimumstemperatur oppe i rom med rør, for å unngå frostskader, men det skal ikke mye til. Null grader holder for forsikringsselskapene, og det er ikke den oppvarminga som gjør de største innhoggene på lommeboka.

Andre åpenbare områder vi kan spare på i hverdagen er drivstoff/strøm (elbil) og mat. Her er det viktigste planlegging. Unngå impulsene og planlegg alt forbruk og alle innkjøp, uke for uke. Hold deg til budsjett, og slå flere fluer i en smekk. Å samle flere gjøremål på samme kjørerute er smart. Jobb med logistikken og vent med kjøreturen til du har samlet opp nok gjøremål. Kjøp inn i stort, og vær oppmeksom på rabatter du kan få ved å kjøpe større parti. Ofte sparer du på å dele opp kjøttet sjøl for eksempel. Brødet er dyrt å kjøpe ferdig. Kjøp heller mel og margarin i stort og ta en bakedag hver uke. Mye handler om å endre gamle vaner og å skaffe seg nye og mer økonomiske. Kroppen venner seg etter hvert til det, og til slutt blir det behagelig og sitte å sy eller bake brød på ettermiddagen/kvelden. Kast for all del ikke mat, men vær smart slik de gamle husmødrene var. Dersom melk surnet for eksempel, laget de alltid vafler eller pannekaker av den dagen etterpå. Pannekaker blir faktisk bedre av sur enn av søt melk. Den som er ordentlig gjerrig, baker brød med surdeig. Det er virkelig økonomisk, men det tar tid å venne seg til smaken på brødet. Egg er også egnet til innkjøp i stort og lang lagring. De holder lengre enn før, men er anvendelige i mye mat etter at de ikke kan etes direkte. Stadig flere produsenter av mat har direkte utsalg og du kan spare mye på å kjøpe egg, frukt og grønnsaker direkte fra produsent. Ta imidlertid med kjørekostnaden i regnestykket. Det koster faktisk 4-5 kroner kilometeren å kjøre bil dersom alle kostnader tas med. Men, ofte kan flere gjøremål kombineres da.. Sverige? Glem det, med mindre du bor nært grensa eller handler for flere tusen kroner. Tid er også penger, husk det…

Vi skal til sist ta for oss sko spesielt, for her er det en del å hente for den som er kreativ. Det er også en del teknikker som har gått i glemmeboka, da vi ikke har særlig mange skomakere lenger. For det første er det mest økonomisk å investere i sko av lær. Du betaler mer i innkjøp, men fordelen er at de kan repareres i det nærmest uendelige. Å sy på lær klarer nok de fleste med litt innnsats, men langt mer komplisert er det å reparere eller bytte såle. Det mest usatte slitepunktet på en sko (eller støvel) er på hælen, bakerst og innerst. Slitasjonen blir størst der fordi det meste av kroppsvekta blir konsentrert på ett punkt i det området. Å bytte såle bak kalles halvsåling, og det kan du fint gjøre sjøl med noe arbeid. Skomakere eller skobutikker selger sjelden slike halvsåler fordi de vil du heller skal kjøpe nye sko. Men, både halv- og helsåler kan kjøpes rimelig på kinesiske nettbutikker. Det tar tre uker å få dem, men det er verdt når du kan reparere et par sko for under hundrelappen. Limflatene må være rene og rette. Du må derfor som oftest file eller slipe noe på skounderlaget før du kan lime på ny såle. Det er imidlertid svært få typer lim som holder. Det er lettest å ta for seg de to som sikkert holder, og det er Køvulfix og Biltemas lynlim med kuldespray. Køvulfix var lenge det eneste limet som holdt, og det kan fortsatt brukes med hell. Det krever imidlertid et kraftig trykk i et minutt for å holde, og du må legge kroppsvekta på for å få nok trykk. Det er tungt, men blir bra. Du får naturligvis bare en sjanse. Slik er det også med lynlim med kuldespray, men du slipper å legge på stort trykk. Det tørkes også nokså raskt, men vær obs på bobler. Det er som å legge tapet, da det må sitte riktig og jevnt med en gang. Ofte får du kuldespray til overs, men da kan det brukes til andre typer lynlim også. Naturmaterialer er også best på klær. De koster mer i innkjøp, men er lettere å vedlikeholde. Bomull og ull er nokså lett å farge, og da øker gjenbrukspotensialet. Selv tøybiter er verdifulle til lapping. Kast aldri noe. Bomull kan farges med akrylfarge, dersom vanlig farge ikke holder. Vadmel er verdt sin vekt i gull snart. Ta alltid vare på den selv om du ikke bruker et plagg med dette stoffet akkurat nå. Du vet aldri når det kan komme til nytte..

Dette er en stor og mangfoldig verden og vi kommer med flere tips ved en senere anledning. Det viktigste er å komme i gang, og så blir veien ofte til mens en går. Lykke til!