Vårleik

Snøen gret i lune bakkar,
bekken fløymer, mørk og brå.
Knoppen stend på greini knakkar,
vil no ut og verda sjå.

Sola varmar frosen jord,
ljost det vert i skog og lier.
Fuglar kjem frå sør i kor,
syng om nye, grøne tider.

Vinden kviskrar: “Våren er her!”
Livet vaknar, fritt og fint.
Alt som før var grått og sperr,
svøypest no i heilt nytt lint.